Her er et minneord familien har satt sammen om Eivind.
Bjørn Eivind Gamborg-Nielsen kom til verden den 1.november 1944. Han ble født hjemme i Hammerfestgata 12 på Rodeløkka. Dette var under krigen, så nabokona fikk tak i jordmora, mørkt og kaldt var det. Det var en vanskelig fødsel. Ingen hadde telefoner, men det gikk bra.
Eivind var det midterste barnet til Paul og Ingeborg i en søskenflokk på 3 med storesøster Sidsel og lillesøster Frøydis.
Søndagsskole ble det i Betlehem kirken, og senere også guttemusikken hvor han spilte kornetthorn. Dette var et Korps bare for gutter, sånn det var litt på den tiden.
Han spilte også piano, firehendig med storesøster. De gikk på Barratt Dues musikkskole, og et av glansnumrene var «Mot kveld» av Agathe Backer Grøndahl.
Han var også ivrig med på Junior'n i Betlehem kirken (for ungdom) på fredager, og han ble også konfirmert i Betlehem.
Eivind var glad i å fiske og å være ute i naturen. Det ble mange turer og reiser med familien i hele Norge og senere også til utlandet.
Familien hadde en hytte på Hellebu på høyfjellet ved Ål. Hit reiste de ofte opp og gikk lange turer inn i fjellet, fisket i bekkene og fjellvannene, plukket multer på høsten og gikk fine skiturer på vintrene. Eivind likte godt å reise opp hit med familie og venner, og hadde lenge en fast «booking» på påskeferiene her.
I 1959 kom den store familie reisen i VW buss til Israel (2 mnd.) Hans reiselyst senere i livet ble nok "født" her. Han haiket også ned til Israel og tilbake sammen med sin far i 1962, hvor de var med og lagde «Den Norske Hage» i Kibbutz Dorot. Israel sto alltid Eivinds hjerte nær.
Hjemme i Norge dro familien ofte rundt på aldershjem, sykehjem og sykehus hvor de sang for de som var der. Eivind spilte kornetthorn, Sidsel piano, Frøydis gitar og alle sammen med mor og far sang.
Eivind var også med i en sanggruppe som kalte seg «Korsteamet» som også ga ut noen plater med moderne kristne sanger. De var til å begynne med så moderne at de først ble nektet å spille i Betlehem kirken, men etter hvert når det viste seg at de samlet store mengder til sine konserter på Youngstorget, ble de akseptert inn i varmen igjen.
Eivind utdannet seg som bilmekaniker og fikk seg jobb på Lilleborg Bilverksted hvor han jobbet i noen år. Han var flink reparatør enten det gjaldt motorer eller andre ting, og stilte alltid opp dersom noen trengte hjelp med noe.
I 1963 møttes Torhill og Eivind tilfeldig i Storgata etter at møtene i Betlehem og Filadelfia var over. De skulle samme vei hjemover, og slo da følge. Litt senere inviterte så Eivind med seg Torhill på en nyttårsfest hos noen ungdommer som bodde i Prinsdal, ettersom «en annen hadde meldt avbud», og etter dette ble de kjærester og så senere gift i 1965
I 1966 fikk de så sitt første av tre barn: Jan Petter, så fulgte Per Kristian etter i 1969 og Bjørn Erik i 1973. Det første året med barn bodde de i en leilighet de leide på Norberg.
Eivind måtte avtjene sin verneplikt, og han valgte da å avtjene denne i Sivilforsvaret som sivilarbeider på Cerebral Parese hjemmet på Berg gård. Da flyttet han, Torhill og Jan Petter inn i hovedhuset der, og fikk bo gratis mot å holde huset rent og i orden i ett år. Etter dette flyttet familien til Solveien 1 på Holtet, hvor de bodde frem til 1973
Eivind var en veldig raus person og ville alltid at Torhill skulle ha det nyeste og fineste når de trengte noe. Om de trengte en ny bil, telefon eller annet kunne han bare «arve» den gamle så Torhill kunne få den nye og fine. Han ble gjerne med når hun trengte f.eks. en ny kjole, og dersom hun lurte på hvilken hun skulle velge sa han gjerne «Ta begge to du»
Eivinds mor Ingeborg kom opprinnelig fra Prinsdal hvor hennes foreldre bodde. Dette var en større eiendom, og Paul fikk så bygge et hus bakerst på denne tomten og Eivind og Torhill fikk bygge i forkant. Mye av arbeidet med å bygge huset organiserte Eivind selv, og familien flyttet til Prinsdal i 1973.
Etter hvert skiftet Eivind karriere og begynte å selge bilutstyr i Ottar Vogth AS på Sæther, og så hos Gran Henriksen AS i Stanseveien. Han hadde talent for salg, og gikk etter hvert videre og begynte å selge klær hos Follestad. Han jobbet også litt som mekaniker i båthavna på Karenslyst etter at han ble pensjonert og hjalp også gjerne til hos Bjørn Erik i Gamborg Bygg når det trengtes.
Eivind var veldig glad i å reise og ble med i en gruppe som kalte seg «Reisebrødrene» som dro på reise hvert annet år til forskjellige steder rundt i verden. Han reiste totalt 11 store reiser med gruppa, og var rundt i alle verdens hjørner og så på verdens store underverker. En av disse turene gikk til Ukraina hvor han besøkte Hasseløy og så på hans arbeide blant de fattige der med organisasjonen «OpenHeart». Dette var arbeide som Eivind støttet sterkt og gjorde stort inntrykk på ham.
Eivind var også med til Riga sammen med flere ildsjeler fra Filadelfia: Hans Myhrvold, Thorleif Jahr, Thorstein Grotbekk og Steinar Engebretsen med flere, og satt der opp Filadelfias store møtetelt slik at menigheten i Riga kunne ha teltmøter.
Da Filadelfia skulle pusses opp på 90 tallet ble han også med i byggekomiteen, og var også med på å bygge bønnekapellet der.
Eivind var ut over det vanlige løsnings orientert, og fant alltid en løsning på feil og problemer som i utgangspunktet kunne virke umulige. Når bilnøkkelen til en av guttas biler ble borte var det bare å koble den opp med bryter og startknapp. Det var ikke mange biler for 34 år siden som hadde det. Manglet han et verktøy eller en del, så fant han alltid noe inne i boden som kunne vris og bendes på som et alternativ. Han samlet på det meste som han kanskje kunne få brukt for senere en gang.
Hvis du skulle få hjelp av Eivind var det bare å henge i, for der var det ikke tid til pauser. Han var effektiv og ga seg ikke før alt var ferdig.
Han var en altmuligmann som bilmekaniker, båtmekaniker, murer, flislegger, maler, rørlegger og litt snekker. Han har lært oss at vi kan klare å gjøre det meste selv, det er bare å ikke gi opp, det finnes alltid en løsning.
For barna sine så hjalp han til med å bygge og pusse opp hus og leiligheter så de skulle få sine egne hjem, og for å gi starthjelp så pantsatte han sitt eget hus så barna kunne få lån i banken.
Eivind var også glad i å kjøre slalom og han tok med seg hele familien til Østerrike i vinterferiene noen år, og dro senere også på årlige turer sammen med kamerater.
Eivind likte å holde seg oppdatert på nyheter om hva som skjedde rundt i verden. Han var glad i diskusjoner, og utfordret ofte andres meninger selv om han ikke nødvendigvis var uenig i det andre mente.
Eivind fikk etter hvert 9 barnebarn som han var veldig glad i.
Han var alltid hjelpsom og raus, og likte å «stikke til» barna en liten penge i skjul så de kunne kjøpe seg noe is eller godteri, eller sørge for at de fikk med seg massevis av brus og godsaker som de kunne kose seg med på bilturen hjem.
Barnebarna beskriver ham som en mann med åpne armer, med Cola boksen i den ene hånda og Pin-Up isen i den andre. Han var veldig raus og gavmild, var snill, god og omsorgsfull. Han var tilstede for alle og en mann av gode kvaliteter. Han var stemningsfull, hjelpsom og strålende i det han kunne og lærte gjerne opp andre. Han likte å spøke og tulle, og han tok livet som det kom.
Bestefar har alltid vært morsom! Han var tidenes moroklump! Det var ikke få ganger bestefar hadde et smil på lur, en god trillende latter, en vittig kommentar eller en morsom historie å fortelle! Han spredte mye latter og glede i hvert rom han var i! Det var aldri dårlig stemning når vi var med ham, bare latter og smil!
Oppsummert: Han var verdens beste bestefar!
Eivind var en periode i livet plaget med høyt blodtrykk uten at han gikk til legene og fikk gjort noe med det. Han fikk etter hvert behandling for dette, men at det gikk så lang tid medførte nok en ganske stor slitasje på hjertet. Han hadde også hjerteproblemer og fikk satt inn en pacemaker for litt over ett år siden.
Dette gjorde at han fikk litt lenger tid her blant oss, noe han viste klart at han satt pris på og han var veldig fornøyd og virket mer harmonisk enn noen gang det siste året.
Dessverre sluttet hans store og gode hjerte å slå så alt for tidlig.
Takk for alle gode minner
Kjære Eivind. Du var min ungdomskamerat fra juniorforeningen i Misjonskirken Betlehem. Vi var på leire, sang sammen i Korsteamet og hadde mange fremtidsplaner sammen. Etter mange år fra hverandre møttes vi igjen i Korsteamet bevarte i troen og med mange år igjen trodde vi. Det en veldig trist melding å få at du har gått bort. Men vi møtes i gjen! Fred over ditt minne.
Jeg husker ikke når jeg ble kjent med Eivind. Jeg synes jeg har kjent han hele livet. Fra tidlig ungdomstid var vi nære venner. Vi var omtrent jevngamle 44 modeller. I tidlige tenår i junioren i Betlehem hadde vi nok en kristen overbevisning, men ikke en overgitt tro. Etter hvert tok flere av oss i vennegjengen i Betlehem et avgjort standpunkt for Kristus. Etter det ble det bibelgruppe under Navigatørene. Der var både Eivind og jeg med fra første stund. Denne bibelgruppen utviklet seg etter hvert til en sang gruppe som vi gav navnet Korsteamet. Her var det både alvor og skjemt. Vi begynte å ta imot invitasjoner til å synge i forskjellige menigheter. Vi sang også i pauser på dansefester. Jeg husker spesielt da vi sang og vitnet under en dansefest på Rocke Hjulet i Mjøndalen. En av de som opptrådde der var en kjent popsanger. Eivind var den som kom nærmest henne da vi skulle gå. Da sier hun til Eivind: "Dere har det mye bedre enn meg gutter." Vi fikk sunget inn to EP plater. Av praktiske årsaker skiltes våre veier i lange perioder, men når vi gutta traff hverandre igjen, ble det alltid til at Korsteamet sang etter eller annet sted. Siste gang i Misjonskirken Betlehem høsten 2019 på et formiddagstreff For min egen del ble det mange år utenfor Norge, som pastor og misjonær. Da vi var misjonærer i Hong Kong fikk vi besøk av Eivind og familien. I Eivind har jeg mistet en god og livslang venn. Spesielt i ungdomsårene fikk vi dele mye sammen. Jeg lyser fred over Eivinds minne, og ønsker Guds fred og styrke til de som står igjen med savnet.
Takk for fine minner fra turer til Østerrike.
Det var alltid hyggelig å prate med deg
Kjære Eivind, Bautaen i Gamborg-Nielsen familien! Kan ikke sette ord på all den hjelpen vi fikk av deg. Jeg tenker på Russebilen hvor du stilte opp grytidlig for å fixe det vi hadde ødelagt om natten slik at bilen var kjørbar dagen derpå (mens vi sov!) Om bilen sto i grøfta i Asker eller uten gearkasse på Tryvann så var du der. Eller mekking og fixing på mopedene våre slik at de gikk gjennom bilsakskyndige og ikke minst det å få time hurtigst mulig på bilsakskyndige. og i de senere år på båtmotorer. Du fixet det meste! I tillegg har du vært Pappa til min beste venn Jan Petter og tatt vare på familien din slik at de har utviklet seg til de fine menneskene de har blitt. God vandring videre!