Kjære Inga! Tusen takk for den gode jobben du gjorde for sønnen vår Isak som dagmamma for han. Takk for trivelige møter, sist på lunsj hos oss i Elveveien 26 nå i vår. Det er ufattelig at du ikke er blant oss lengre. Vi tar vare på gode minner.
Min kjære kusine Inga
I dag er det tunge skritt at ta, den siste hilsen.
Jeg husker ikke helt mit første minne om deg, kansje var det i 1970 eller 1971 men uansett var det hos vores mormor i Island når dere var på sommerferie. Et minne om deg opp i et tre kommer opp i tankene mine men jeg vet ikke om det er rigtigt. Men en ting er rigtig, liv og krutt og tull var nok av når alle vi kusinerne var hos mormor, latter, krangel og morro du var en morsom unge. Den spenningen det var når jeg ventede på kusinerne fra det store utlandet var et av sommrenes høydepunkter i min barndom.
Besøket til dere på Kjelsås i sommeren 1972, var som en reise inn i et eventyr, vi lekte ute i hagen i solen, plukkede bær i skogen alt var nytt og spennende. 10 år senere, til din konfirmasjon var jeg også på besøk, men da var du blevet til den vakkreste unge dame, den smukkeste konfirmanten, med øyne som lyste som solen og din glade latter.
Nogen få dager etter at du blev mor for andre gang var jeg på Skjetten, din utstråling av kjærlighet og glede til gutterne dine var så ekte og vakker. Oppgaven man for når man blir mor er stor, men den oppgaven har du løst så bra dine guttet er blevet til så fine unge menn som du kan være stolt av.
Dine store øyne var som åpnen bok, de lyste glede, varme, morro og kjærlighet, men man kunne også lese i dine øyne når dagerne var litt mere triste og livet litt mere vanskeligt, alle dager er ikke like gode.
Jeg vet ikke om det venter oss noget nytt sted når vi forlater dette livet men hvis det gjør vet jeg at du får masse oppgaver matlagning, håndarbejde, planter og blomser, alt det du var så flínk til.
Takk for nu