Dag Arden Trembly

En siste hilsen fra din fetter Øivind. Takk for gode barneår sammen. Hvil i fred kjære Dag.

Jeg og har gode minner om Dag fra Hovedøya men også med dere der ute. Jeg møtte Dag innmellom på Lørenskog eller hos dere og dt var alltid hyggelig og prate med han. Men spesielt gode minner fra bålivet med mine egne foreldre som også kjente Dag der ute. Mutter syns og dette var trist og kondolerer.

Du kom til Simonstorp for ti år siden. En stille man med masse humor og klokskap. Jeg husker når du fylte 70 og vi laga kalas for deg. Det skulle ikke være på smått vis, minimum 7 ulike retter. Alle naboene kom, kjøkkenet mitt var fullt av glade mennesker. Jeg hadde meldt meg på en kunstkurs dagen etter. Gjestene dro hjem en etter en men du ble igjen. Når klokka var 03.30 så sa du at « Nå går de gamle hjem» så sto du der i døra og plutselig så sier du» Jeg blir en stund til». Det ble ikke noen kunstkurs på meg dagen etter men et fint minne av en fin fest for en helt underbar nabo og venn. Så var det den gangen du stoppa meg når jeg skulle dra på jobb. Ola min sønn hadde satt en grevling felle utenfor huset ditt og der var nå en grevling. Du undret om jeg ikke skull kunne ta med grevlingen i bilen og sette ut den i skogen! Det var eneste gange jeg sa nei til deg. Eller når vi damer inviterte oss til deg på bokklubb. Vi ønsket å være i campingvogna. Du var ikke særlig happy over det « Hvis dere skal være i campingvogna så må dere ikke sitte på ene siden for da tipper den over» Du hadde plassert campingvogna høyt opp under epletre. Det fikk bli syrenbersån og når kveldsregnet kom så inviterte vi oss inn i din lille hytte. Du fant frem de fineste «glass» du hadde. Fløtekanner med pip som du fylte med Pernod. Så satt vi der, du og damene og sørpla Pernod ur fløtekanner. Det er bare gode minner jeg har sammen med deg Dag. Hver gang du kom til hytta så løp jeg ned å ga deg en lang og varm klem. Hvis det finnes kjærlighetsrelasjon mellom naboer, så var det en sånn mellom deg og meg, mellom deg og alle naboene på Simonstorp. Det gjør så vont å vite at du aldri mer kommer på middag , at du aldri mer kommer på kaffe under epletreet, at vi aldri kan dele våres tanker om smått og stort. At du aldri mer vil fortelle oss episoder fra ditt hendelsesrike liv. Du hadde så mye livsglædje, så mye klokskap og var den fineste menneske jeg møtt. Takk for alt️ Jeg vil tenke på deg « en liten stund hver dag, resten av mitt liv»