Bjørg Mina Jensen

Min fine farmor Å som jeg har gruet meg til den dagen du ikke skulle være blant oss mer. Det er fortsatt uvirkelig at du er borte. I hodet mitt er du fortsatt hjemme i godstolen din, klar til å ta opp telefonen når jeg ringer. Du var den jeg ringte de gangene ting var ekstra tungt, og det føles derfor rart at jeg ikke kan snakke med deg nå som sorgen er så stor. Jeg har vært heldig som har hatt et så godt forhold til deg i 33,5 år. Ikke alle barnebarn får oppleve det. Du var så positiv, engasjert, vittig og ikke minst snill, og det var alltid trygt, hyggelig og morsomt å være i selskap med deg. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha syntes det. Det var ikke sjeldent jeg opplevde å ikke få tak i deg på telefon fordi andre hadde din oppmerksomhet. Tiden etter at du forlot denne verden har vært tung for meg, men tiden vil hjelpe og at alle de gode minnene vi har hatt sammen vil stråle mer og mer. De lange morgenstellene du alltid hadde på hytta da jeg var barn, da du ville overraske meg med noen øredobber, men det jeg fant i esken var en råtten tann du hadde fått fjernet noen dager før (du lo godt da), samtalene våre alle frokostene, lunsjene og middagene vi to hadde alene, og da vi drakk et glass sherry hver før jeg tok bussen hjem. Disse er noen av de mange minnene som dukker opp. Du var et stort forbilde for meg, og jeg håper jeg kan bli litt «treg» som du var. Du sa selv at du var født treg, og jeg tror at det er noe av grunnen til at du ble nesten 99 år. Din nysgjerrighet for verden og mennesker, din entusiasme ovenfor de små tingene, og evne til å ikke kjede deg, var beundringsverdig. Jeg kommer ikke bare til å savne det å ha en farmor, men også det å ha en så veldig fin person i livet mitt. Du var helt fantastisk. Jeg skal fortelle Aksel alt om deg (bortsett fra våre hemmeligheter). Tusen takk for alt det gode du har gitt meg, min beste venn.

Tante Bjørg Min tante Bjørg , vår alles Bjørg. Hun var en god tante. Hun var en god tante for meg og bror Einar da vi var unge. En tante som var i nærheten. Det var trygt å ha en tante som nabo, i samme hus. Og hun var jo der, riktignok med sine pasienter under varmepakningene eller som ventende i gangen. Eller hun satt og solte seg på verandaen. Men hun var jo der. Hun var rett og slett en del av vår ungdomstid. Da jeg ble eldre og mor var død var hun ikke minst en god tante, men også en god venn. Alle telefonsamtalene gjennom årene som var lange og omhandlet alt fra - min nysgjerrighet på hennes og mors oppvekst, hvordan hadde det vært for henne å vokse opp med en riktig gammel far og hadde mor andre kjærester enn far før hun giftet seg, - til dagsaktuelle hendelser og bøker hun eller jeg hadde lest eller burde lese. Dette er samtaler jeg vil savne dypt. Det er ennå/så mye jeg ikke har fått spurt om. Det å ha en som jeg kan ringe til og snakke om alt mellom himmel og jord, det har vært viktig for meg. Og tante Bjørg hadde alltid tid. Hun hørte etter, hun var en god samtalepartner. Hun kritiserte ikke, hun støttet mye. Med tante Bjørgs død er fortelleren om årene som våre foreldre levde borte. Jeg savner deg, jeg vil alltid savne deg, takk for alt. Takk for alle gode minner fra Einar, meg og fra våre familier Kari

Her er jeg, vil bare si korte setninger om svigermor, ellers kommer jeg bare til å angre. Som dere ser og vet, jeg er opprinnelig en utlending, som har levd nesten 2/3 del av mitt liv her i Norge. I vår kultur, og mitt eget valg og ønske , våre svigerforeldre, kaller vi mor og far ( eller mamma og pappa) En selvfølge, jeg har mye savn til mine egne foreldre. Siden jeg begynte mitt familie liv her i Norge, begynte jeg å kalle dem = Mamma og Pappa. Begge har vært snille mot meg, og de behandlet meg som deres egen. Jeg takker dem for hvordan de var, og for det jeg opplevde sammen med dem. Her i kirken, er et fint sted å si, synes jeg vår Kjære Gud la sjelen til Bjørg Mina Mathiesen Jensen hvil i fred! Amen.

Bjørg ble født i Drammen 30.07.1922. Hun var yngste barn (attpåklatt) i en søskenflokk på 7. 4 brødre og 2 søstre. Faren, Christen Mathisen, var utdannet ingeniør, og mor Adeleide Amalie Aleksanda Mathisen, var hjemmeværende. Allerede som ettåring flyttet Bjørg med familien til Narvik. Faren hadde fått stilling som distriktssjef på Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna. De bodde staselig i administrasjonsbygget til NSB og hadde både hushjelp, flere gartnere og egen vaktmester. I dag huser samme bygning Ofoten Museum. Oppveksten i Narvik var en lykkelig tid. Bjørg var rolig, snill og blid. Flink på skolen. De hadde stor plass, både inne og ute. Foruten tennisbane hadde de hønsegård, andedam, stor gressplen med benker og lysthus. Hver 17. mai kom jernbanemusikken og spilte i haven. Bjørg var aktiv som barn. Spilte tennis, tok både piano- og danseundervisning. Hun elsket å danse og å være sammen med sine venner. Hun kjedet seg aldri. Påsketiden ble alltid tilbrakt med skiturer på Bjørnefjell, nordøst for Narvik. Bjørg har mellomnavn Mina. Det har hun etter sin mormor som hun var veldig glad i. Mormoren bodde sammen med dem i Narvik. Det var krig under hele ungdomstiden og familien hadde flyttet til Mysen. Bjørg gikk på gymnaset. Det var forbudt med sammenkomster, det samme med russefeiring. Hun tok artium på engelsklinjen i 1942 og utdannet seg deretter til fysioterapeut. I 1947 traff hun sin kommende ektemann, Bernhard. Han var dansk og kom til Norge med et dansk håndball-lag. Bernhard hadde med en dansk ost til Bjørg. Denne hadde han fått fra en felles dansk venninne og den skulle overleveres til Bjørg. Dermed sa det pang. De giftet seg 29. april 1950 i Holmenkollen kapell. Etter bryllupet reiste de til Danmark, slik at Bjørg ble introdusert for Bernhards familie. Det ble tallrike Danmarksturer i Bjørgs liv. Som nygifte bodde de på Hellerud ved Oslo. Bernhard hadde sitt eget malerfirma. Han var utdannet malermester. I 1953 fikk de sitt første barn, Hilde. Stor var sorgen da Hilde, pga vanskelig fødsel, døde kun 18 timer gammel. I 1954 kom sønnen Per Øyvind og i 1959 ble yngstemann Morten født. I 1960 flyttet familien til Fjellhamar, hvor de bodde i en tomannsbolig ved siden av eldste søster Gerd med barna Einar og Kari. På Fjellhamar hadde Bjørg egen fysioterapi-praksis. Denne var etablert som et lite institutt i første etasje i boligen. Svært mange av Fjellhamars innbyggere fikk fysikalsk behandling der. Alt fra eldre med isjias, til ungdom som trengte opptrening etter benbrudd. Hun ble kjent som den blide og flinke fysioterapeuten i Bjørn Farmanns veg. Hun syklet også mye rundt og tok hjemmepasienter. Midt på 70-tallet begynte Bjørg på Lørenskog fysikalske institutt, det som i dag er Lørenskog fysioterapi. Der likte hun seg svært godt. De som arbeidet der ble også venner privat og Bjørg har hatt kontakt med flere av dem helt til det siste. Bjørg arbeidet på Lørenskog fysikalske institutt helt fram til 1989 da hun pensjonerte seg som 67 åring. Som nevnt ble det mange turer til Danmark for Bjørg og familien. Etter hvert ble reisevirksomheten utvidet til bilturer i Europa og en gang på 70-tallet reiste Bjørg, søster Gerd og Morten til Las Palmas, Kanariøyene. Det ble starten på en rekke sydenturer og hun klarte å lure Bernhard med. Han var egentlig ikke vanskelig å be, og han elsket disse turene sammen med Bjørg. De besøkte steder som Kroatia, Cypros, Madeira, Portugal, Malta, Marokko, Romania og Tunis. Det var ikke bare syden som fristet. En gang på 80-tallet besøkte de også Svalbard. Men høydepunktet i reisevirksomheten kom nok i 1985. Da besøkte de først Thailand og deretter deltok de i Corazon og Pers bryllup på Filippinene. For øvrig besøkte de USA i 1988, nærmere bestemt Bernhards fødeby, Seattle. Da var tiden også moden til å ha samvær med barnebarn. Først ute var Terese, som ble født i 1987, så kom Dan Christoffer i 1989 og til slutt Kristian i 1993. Bjørg hadde et svært tett og godt forhold til disse. Et sted Bjørg elsket å tilbringe tiden var hytta på Golsfjellet. Tomt og hytte ble kjøpt i 1965. Spesielt høytid som påsken ble feiret der sammen med nær familie. Bjørg elsket å gå på ski. Spesielt skiturer over det hun kalte Hvite havet var svært populært. Hvite havet er området mellom varden på Syno og Storefjell Hotell. Der hadde hun og søster Gerd utallige skiturer. Hun gledet seg alltid til middagen på fjellet. Det var som regel Bernhard som lett plystrende tilberedet maten der. Den siste gangen Bjørg besøkte hytta var i forbindelse med hennes 95 årsdag, i juli 2017. I år 2000 feiret Bjørg og Bernhard gullbryllup. Da hadde de invitert familie og venner til markering i festlokalet på Nordjordet. Også venner og familie fra Danmark var tilstede. Det ble en flott fest med taler, musikk og dans. Et halv år før de kunne feire diamantbryllup ( 60 års ekteskap) døde Bernhard. Det var 22. desember 2009. Selv om han de siste leveårene bodde på Lørenskog sykehjem, var det et stort savn for Bjørg og familien for øvrig. Bjørg fortsatte å bo i leiligheten deres på Nordjordet og fikk jevnlig besøk og hjelp fra familien. En annen tung periode kom i 2012 da yngste sønnen Morten døde brått og uventet. Spesielt tungt var dette for barnebarn Dan Christoffer, som mistet sin nærmeste omsorgsperson. Det samme året fylte Bjørg 90 år. Det ble derfor en dempet 90 års feiring. Stor var gleden derimot 5. november 2019. Da fikk Bjørg sitt første og eneste oldebarn, Aksel. Til tross for vanskelig tid med koronavirus, fikk Bjørg noe samvær med ham. Bjørg var belest. Spesielt på sine eldre dager leste hun bøker daglig, fra Lars Mytting og Edvard Hoem til Karl Ove Knausgård. Hun var også fast leser av Aftenposten, slik at hun til tross for høy alder, var godt oppdatert innen de fleste områder i samfunnet. Det siste halve året ble dessverre preget av sykdom. Hun ble innlagt på Ahus et par ganger, samt flere besøk på legevakten. Hun tapte seg merkbart etter nyttår. Søndag 21. mars var et meget innholdsrikt liv over. Bjørg hadde blitt 99 år til sommeren.