Tapt kjærlighet kan du ei glemme,
den setter de dypeste spor.
Ei heller fortrenge og gjemme,
når de vondeste sår ikke gror.
For det som en gang skapte lykke,
med aksept, humor, kjærleik og trøst.
Det får oss nå til å uttrykke,
et savn som er større enn størst.
Hva fremtiden vil føre med seg,
er uvisst men håpet kan gro.
For selv om vi skiltes så vet jeg;
i håpet der hviler en ro.
(av Christer André Nøstvik)
Tapt kjærlighet kan du ei glemme,
den setter de dypeste spor.
Ei heller fortrenge og gjemme,
når de vondeste sår ikke gror.
For det som en gang skapte lykke,
med aksept, humor, kjærleik og trøst.
Det får oss nå til å uttrykke,
et savn som er større enn størst.
Hva fremtiden vil føre med seg,
er uvisst men håpet kan gro.
For selv om vi skiltes så vet jeg;
i håpet der hviler en ro.
(av Christer André Nøstvik)